Hvorfor forandre metoder og pensum i barneskolen?

maria-montessori-249x300
Maria Montessori

Det som savnes hos mange elever er lysten og evnen til å søke kunnskap for å bruke den i problemløsning. En forklaring på dette kan være at innlæringssystemene som preger klasserommene i barne- og ungdomsskolene og i den videregående skolen fortsatt innebærer en såkalt klassisk leksikal innlærings- og reproduksjonsmetodikk. Denne påstanden stammer vesentlig fra erfarne lærere som i mange år har undervist både på barnetrinnet, på ungdomsskoletrinnet, i videregående skole og ved høyskoler og universiteter. Mange lærere mangler fagkompetanse og en spissing av fagintegrasjon, kanskje er det slik at tverrfagligheten delvis går på tvers av fordypningen. Videre er det også hevdet at kravet til grunnkunnskaper er noe redusert i forhold til 15-25 år siden. Elevenes evner er neppe forringet, noe vi vil bruke som utgangspunkt for å fremheve montessorifilosofien som læringsmetode på de lavere trinnene og bl.a. PBL på de høyere trinnene i barne- og ungdomsskolen. Vi tror at man ved å bruke mange og komplementerende læringsformer kan kurere elevenes mangel på nysgjerrighet, stimulere til økt innlæring av fagkunnskap og utvikle deres evne til tverrfaglighet, dvs. bruk av kunnskap til å lære modelltenkning, og evnen til kritisk tenkning. En forutsetning for å kunne gjennomføre en tverrfaglig undervisning (slik montessoriprinsippet forespeiler) er at elevene har en viss kunnskap som kan reproduseres hurtig i gitte situasjoner (er automatisert). Det er altså ikke nok å ha gjennomgått en innlæringsprosess dersom de enkelte fagelementene enten ikke er forstått riktig, eller glemmes like etter innlæringen. Det er derfor ønskelig med et utvidet pensum og en bedre kontroll av hva den enkelte elev faktisk husker av innlært kunnskap. Montessoribasert læring og PBL sammen med skjulte tester for mestring av stoff synes derfor nødvendig for at eleven skal kunne fordype seg i forskjellige temaer og dermed stå bedre rustet til den tverrfaglige intergreringen av sin kunnskap. Som en viktig del av å forberede elevene på livet som voksne innførte Maria Montessori bruken av moderne teknologiske nyvinninger som en integrert del av sin undervisning. Hun var opptatt av at elever skulle kunne bruke både telefon, skrivemaskin og fotokamera. Det er nå mer enn 50 år siden Maria Montessori døde og den teknologiske utviklingen har stadig gått fremover. Hvis hun hadde levd i vår tid, hadde hun sikkert vært interessert i at elevene skulle lære seg bruken av alle mulighetene internett og mobiltelefoni byr på. Maria Montessori ville nok også vært opptatt av temaer som biologisk mangfold, genteknologi, laserkirurgi, nanoteknologi, internett og romferd. Det synes derfor som om montessoripedagogen i vår tid bør forplikte seg til å formidle en modernisert versjon av naturfagene i form av nyskapt materiell og øvelser. Akkurat som under Maria Montessoris tid må pedagogikkens innhold forandres når tiden forandrer seg. I Kunnskapsløftet blir det tilbudt dataundervisning til elever i barneskolen. Heller ikke her har teknikken stått stille. Derfor burde elevene tilbys mer dataundervisning basert på datateknologiens forenede kommmunikative rolle enn på applikasjons- og nettsidenivå. Dette aspektet har også en direkte tilknytting til montessorifilosofien. Maria Montessori påpekte at den moralske utviklingen for 6-12 åringer går gjennom kommunikasjon i elevenes kameratgrupper (intranettbasert kommunikasjon). Kunnskapsløftet kommer lite inn på kunnskapsformidling slik som nevnt overfor. Her ligger en stor utfordring, både når det gjelder metodeutvikling og tilpassing av pensum. Språk er en forutsetning for kommunikasjon, forståelse og utvikling. Kan du språk, blir verden mindre og mer forståelig. Som skrevet overfor legger skolen stor vekt på norskundervisningen.