Hva innebærer montessoripedagogikken?

Maria Montessori

Maria Montessori

Montessoripedagogikken ble utviklet tidlig på 1900-tallet av den italienske barnelegen Maria Montessori, og har lenge vært etablert i mange land. Montessoris grunntanke var å ta barna på alvor. Barnet er et individ som skal ha en reell rolle i samfunnet. Barnet skal respekteres og lære seg å respektere sin omverden; naturen, miljøet rundt seg, andre mennesker. Et særtrekk ved en montessoriskole eller –barnehage er den ro som preger arbeidet.

Maria Montessori studerte barnas utviklingsfaser og identifiserte ulike trinn i hvert enkelt barns utvikling. Tempo og intensitet i denne utviklingen varierer selvsagt fra barn til barn, men alle barn har perioder hvor de har sensitive perioder; en nærmest absorberende måte å lære på, de har faser hvor de er spesielt mottakelige for enkelte fag, for eksempel språk. I disse periodene skal det enkelte barnet kunne velge å ta til seg kunnskap. Nettopp da skal innlæring av faget som da har særinteresse, stå sentralt. Det betyr at undervisningen må være lagt opp helt individuelt og være basert på barnets utviklingsmønster og eget initiativ. Læreren har en rolle som veileder og inspirator og står ikke (i alle fall ikke hele tiden) ved kateter og underviser.

Samtidig er gruppene i et montessori klasserom bygget på tre årstrinn.. Dette har sammenheng med at det skal være rom for individuelle utviklingstrinn hvor de eldste er eksempler for dem som er mindre og tar leksjoner med dem. Elever lærer elever, de eldste får nødvendige repetisjoner.

Barnet skal utvikle en usvikelig tro på seg selv. Derfor utvikler læreren en plan for og i samarbeid med hver enkel elev, slik at den individuelle utviklingen bygger opp selvbildet og selvtilliten. Det legges ikke opp til konkurranse eller måling mot andre. Hver elev får den oppfølgingen den har behov for uten at dette fører til at andre i klassen sinkes. Samtidig har elevene mulighet for å utvikle seg på flere felt.

Et annet viktig element i montessoripedagogikken er det helhetsmessige synet på læring. Denne deles i prinsipp ikke opp i spesifikke fag og man arbeider en arbeidsøkt fra opp til tre timer. Ved ikke å dele dagen i skoletimer gir vi elevene mulighet til å konsentrere seg og fordype seg. Elevene kan jobbe så lenge de ønsker med et spesielt område. De kan ikke velge bort noen fag, alle områdene står i elevenes planer som er integrert del av undervisningen. Slik som i virkeligheten er alt integrert.

Skolen skal legge forholdene til rette for at hver elev kan utvikle seg og sine interesser. Alle mennesker er unike, skolen skal ikke prøve å gjøre dem like. Elevene bør forlate skolen med god selvtillit, et godt selvbilde, selvinnsikt og individualitet og særpreg i behold. Likedeles bør de ha opparbeidet evnen til å respektere andres individualitet.

Elever tilegner seg kunnskaper også utenfor skolen. Skolen skal utnytte dette til beste for elevene. Skole og hjem bør ha nær kontakt. De foresatte må ha anledning til å føle seg som en del av skolen og få komme på besøk/observasjon i klasserommet når som helst på dagen. De foresatte skal gis innføring i montessoripedagogikken.


Skolen skal gi elevene mulighet til:

-å utvikle kreativitet

-å velge det som engasjerer dem i omgivelsene

-å arbeide uavbrutt og så lenge de selv ønsker med en oppgave

-å komme frem til løsninger og ideer selv, og oppmuntres til selvstendighet

-å kommunisere og deler sine oppdagelser med andre.

For å skape den indre disiplin som preger barn i en montessoriskole, kreves det en helt bevisst oppbygd og nøye forberedt arbeid fra lærerens side.

Lærernes oppgave er med åpent sinn:

-å undervise elevene

-å observere elevene i et fritt og åpent miljø

-å bygge opp omgivelsene gjennom tilrettelegging av materiell

-å tiltrettelegge klassemiljøet

-å ta del i elevens liv og utviklingen innen klassemiljøet

-å evaluere elevene i samtaler med de foresatte

Det er mange forhold i et montessoriklasserom som er annerledes enn i et vanlig klasserom:

-rundt 20 elever som alle samme holder på med forskjellige aktiviteter enkeltvis eller i grupper

-elever som velger sine oppgaver selv

-lærere som veileder og demonstrerer materiell

– elever på gulvet, på bordet og hvor som helst de måtte like å oppholde seg i arbeid med matematikkmateriell som perler, plansjer og tidslinjer, i kombinasjon med standard tekstbøker og skrivebøker.

-elever i forskjellige aldre som hjelper hverandre

-elever som selv tar ansvar for praktiske oppgaver, som for eksempel å holde klasserommet i orden

-sosial interaksjon mellom elevene fordi de kan samarbeide etter eget valg og forflytte seg i klasserommet

I et samfunn hvor etniske og religiøse grupper i stadig større grad møter hverandre i en felles hverdag, er montessorifilosofien et viktig bidrag i å utvikle felles forståelse og respekt. Filosofien er at alt i universet er en pulserende enhet. Den globale tenkningen innebærer respekt og omsorg for alt liv i og rundt oss, alt liv i interrelasjon og interaksjon. Etiske og moralske verdier blir helt sentrale. De går som en rød tråd i Maria Montessoris budskap: ”Fred blant menneskene”. I hennes miljø forsterker eleven sine evner til konsentrasjon og selvdisiplin, tro på seg selv, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer, religioner og livsverdier.

På denne måten danner vi et grunnlag hos barnet for fred og ro i dets sinn. Det er den eneste måten vi kan skape en verden i fredelig sameksistens. Det ytterste målet for Maria Montessori var verdensfreden. Den som deler hennes barnesyn støtter opp under utvikling av ydmykhet, visdom, fleksibilitet og forståelse for andre mennesker.