MONTESSORIPEDAGOGIKKEN

Montessoripedagogikken

maria-montessori-249x300
«Jeg har lykkes i lære et flertall av de utviklingshemmede barna fra mentalsykehuset å lese og skrive så bra, at jeg lot dem delta i opptaksprøvene til en skole for normalt utviklede barn, og de klarte prøven … Mens alle beundret fremskrittene deres, lette jeg etter årsaken til at de vanlige skolers lykkelige, friske barn kunne bli holdt på et så lavt nivå at de i intelligenstestene kunne sidestilles med mine tilbakestående elever.» (Maria Montessori, Montessorimetoden 1909)
Hva innebærer montessoripedagogikken?
Montessoripedagogikken ble utviklet tidlig på 1900-tallet av den italienske barnelegen Maria Montessori, og har lenge vært etablert i mange land. Montessoris grunntanke var å ta barna på alvor. Barnet er et individ som skal ha en reell rolle i samfunnet. Barnet skal respekteres og lære seg å respektere sin omverden; naturen, miljøet rundt seg, andre mennesker. Et særtrekk ved en montessoriskole eller –barnehage er den ro som preger arbeidet. Maria Montessori studerte barnas utviklingsfaser og identifiserte ulike trinn i hvert enkelt barns utvikling. Tempo og intensitet i denne utviklingen varierer selvsagt fra barn til barn, men alle barn har perioder hvor de har sensitive perioder; en nærmest absorberende måte å lære på, de har faser hvor de er spesielt mottakelige for enkelte fag, for eksempel språk. I disse periodene skal det enkelte barnet kunne velge å ta til seg kunnskap. Nettopp da skal innlæring av faget som da har særinteresse, stå sentralt. Det betyr at undervisningen må være lagt opp helt individuelt og være basert på barnets utviklingsmønster og eget initiativ. Læreren har en rolle som veileder og inspirator og står ikke (i alle fall ikke hele tiden) ved kateter og underviser. Samtidig er gruppene i et montessori klasserom bygget på tre årstrinn.. Dette har sammenheng med at det skal være rom for individuelle utviklingstrinn hvor de eldste er eksempler for dem som er mindre og tar leksjoner med dem. Elever lærer elever, de eldste får nødvendige repetisjoner. Barnet skal utvikle en usvikelig tro på seg selv. Derfor utvikler læreren en plan for og i samarbeid med hver enkel elev, slik at den individuelle utviklingen bygger opp selvbildet og selvtilliten. Det legges ikke opp til konkurranse eller måling mot andre. Hver elev får den oppfølgingen den har behov for uten at dette fører til at andre i klassen sinkes. Samtidig har elevene mulighet for å utvikle seg på flere felt. Et annet viktig element i montessoripedagogikken er det helhetsmessige synet på læring. Denne deles i prinsipp ikke opp i spesifikke fag og man arbeider en arbeidsøkt fra opp til tre timer. Ved ikke å dele dagen i skoletimer gir vi elevene mulighet til å konsentrere seg og fordype seg. Elevene kan jobbe så lenge de ønsker med et spesielt område. De kan ikke velge bort noen fag, alle områdene står i elevenes planer som er integrert del av undervisningen. Slik som i virkeligheten er alt integrert. Skolen skal legge forholdene til rette for at hver elev kan utvikle seg og sine interesser. Alle mennesker er unike, skolen skal ikke prøve å gjøre dem like. Elevene bør forlate skolen med god selvtillit, et godt selvbilde, selvinnsikt og individualitet og særpreg i behold. Likedeles bør de ha opparbeidet evnen til å respektere andres individualitet. Elever tilegner seg kunnskaper også utenfor skolen. Skolen skal utnytte dette til beste for elevene. Skole og hjem bør ha nær kontakt. De foresatte må ha anledning til å føle seg som en del av skolen og få komme på besøk/observasjon i klasserommet når som helst på dagen. De foresatte skal gis innføring i montessoripedagogikken. Skolen skal gi elevene mulighet til: -å utvikle kreativitet -å velge det som engasjerer dem i omgivelsene -å arbeide uavbrutt og så lenge de selv ønsker med en oppgave -å komme frem til løsninger og ideer selv, og oppmuntres til selvstendighet -å kommunisere og deler sine oppdagelser med andre. For å skape den indre disiplin som preger barn i en montessoriskole, kreves det en helt bevisst oppbygd og nøye forberedt arbeid fra lærerens side. Lærernes oppgave er med åpent sinn: -å undervise elevene -å observere elevene i et fritt og åpent miljø -å bygge opp omgivelsene gjennom tilrettelegging av materiell -å tiltrettelegge klassemiljøet -å ta del i elevens liv og utviklingen innen klassemiljøet -å evaluere elevene i samtaler med de foresatte   Det er mange forhold i et montessoriklasserom som er annerledes enn i et vanlig klasserom: -rundt 20 elever som alle samme holder på med forskjellige aktiviteter enkeltvis eller i grupper -elever som velger sine oppgaver selv -lærere som veileder og demonstrerer materiell - elever på gulvet, på bordet og hvor som helst de måtte like å oppholde seg i arbeid med matematikkmateriell som perler, plansjer og tidslinjer, i kombinasjon med standard tekstbøker og skrivebøker. -elever i forskjellige aldre som hjelper hverandre -elever som selv tar ansvar for praktiske oppgaver, som for eksempel å holde klasserommet i orden -sosial interaksjon mellom elevene fordi de kan samarbeide etter eget valg og forflytte seg i klasserommet I et samfunn hvor etniske og religiøse grupper i stadig større grad møter hverandre i en felles hverdag, er montessorifilosofien et viktig bidrag i å utvikle felles forståelse og respekt. Filosofien er at alt i universet er en pulserende enhet. Den globale tenkningen innebærer respekt og omsorg for alt liv i og rundt oss, alt liv i interrelasjon og interaksjon. Etiske og moralske verdier blir helt sentrale. De går som en rød tråd i Maria Montessoris budskap: ”Fred blant menneskene”. I hennes miljø forsterker eleven sine evner til konsentrasjon og selvdisiplin, tro på seg selv, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer, religioner og livsverdier. På denne måten danner vi et grunnlag hos barnet for fred og ro i dets sinn. Det er den eneste måten vi kan skape en verden i fredelig sameksistens. Det ytterste målet for Maria Montessori var verdensfreden. Den som deler hennes barnesyn støtter opp under utvikling av ydmykhet, visdom, fleksibilitet og forståelse for andre mennesker.
Hvorfor forandre metoder og pensum i barneskolen?
Det som savnes hos mange elever er lysten og evnen til å søke kunnskap for å bruke den i problemløsning. En forklaring på dette kan være at innlæringssystemene som preger klasserommene i barne- og ungdomsskolene og i den videregående skolen fortsatt innebærer en såkalt klassisk leksikal innlærings- og reproduksjonsmetodikk. Denne påstanden stammer vesentlig fra erfarne lærere som i mange år har undervist både på barnetrinnet, på ungdomsskoletrinnet, i videregående skole og ved høyskoler og universiteter. Mange lærere mangler fagkompetanse og en spissing av fagintegrasjon, kanskje er det slik at tverrfagligheten delvis går på tvers av fordypningen. Videre er det også hevdet at kravet til grunnkunnskaper er noe redusert i forhold til 15-25 år siden. Elevenes evner er neppe forringet, noe vi vil bruke som utgangspunkt for å fremheve montessorifilosofien som læringsmetode på de lavere trinnene og bl.a. PBL på de høyere trinnene i barne- og ungdomsskolen. Vi tror at man ved å bruke mange og komplementerende læringsformer kan kurere elevenes mangel på nysgjerrighet, stimulere til økt innlæring av fagkunnskap og utvikle deres evne til tverrfaglighet, dvs. bruk av kunnskap til å lære modelltenkning, og evnen til kritisk tenkning. En forutsetning for å kunne gjennomføre en tverrfaglig undervisning (slik montessoriprinsippet forespeiler) er at elevene har en viss kunnskap som kan reproduseres hurtig i gitte situasjoner (er automatisert). Det er altså ikke nok å ha gjennomgått en innlæringsprosess dersom de enkelte fagelementene enten ikke er forstått riktig, eller glemmes like etter innlæringen. Det er derfor ønskelig med et utvidet pensum og en bedre kontroll av hva den enkelte elev faktisk husker av innlært kunnskap. Montessoribasert læring og PBL sammen med skjulte tester for mestring av stoff synes derfor nødvendig for at eleven skal kunne fordype seg i forskjellige temaer og dermed stå bedre rustet til den tverrfaglige intergreringen av sin kunnskap. Som en viktig del av å forberede elevene på livet som voksne innførte Maria Montessori bruken av moderne teknologiske nyvinninger som en integrert del av sin undervisning. Hun var opptatt av at elever skulle kunne bruke både telefon, skrivemaskin og fotokamera. Det er nå mer enn 50 år siden Maria Montessori døde og den teknologiske utviklingen har stadig gått fremover. Hvis hun hadde levd i vår tid, hadde hun sikkert vært interessert i at elevene skulle lære seg bruken av alle mulighetene internett og mobiltelefoni byr på. Maria Montessori ville nok også vært opptatt av temaer som biologisk mangfold, genteknologi, laserkirurgi, nanoteknologi, internett og romferd. Det synes derfor som om montessoripedagogen i vår tid bør forplikte seg til å formidle en modernisert versjon av naturfagene i form av nyskapt materiell og øvelser. Akkurat som under Maria Montessoris tid må pedagogikkens innhold forandres når tiden forandrer seg. I Kunnskapsløftet blir det tilbudt dataundervisning til elever i barneskolen. Heller ikke her har teknikken stått stille. Derfor burde elevene tilbys mer dataundervisning basert på datateknologiens forenede kommmunikative rolle enn på applikasjons- og nettsidenivå. Dette aspektet har også en direkte tilknytting til montessorifilosofien. Maria Montessori påpekte at den moralske utviklingen for 6-12 åringer går gjennom kommunikasjon i elevenes kameratgrupper (intranettbasert kommunikasjon). Kunnskapsløftet kommer lite inn på kunnskapsformidling slik som nevnt overfor. Her ligger en stor utfordring, både når det gjelder metodeutvikling og tilpassing av pensum. Språk er en forutsetning for kommunikasjon, forståelse og utvikling. Kan du språk, blir verden mindre og mer forståelig. Som skrevet overfor legger skolen stor vekt på norskundervisningen. Ellers står engelsk sentralt. BILDER FRA SKOLEN img_7169 img_7171 img_7215 img_7236 img_7266 img_7136 FØLG OSS PÅ FACEBOOK
Hva betyr montessori for eleven?
Montessoripedagogikken er opptatt av å utvikle og utdanne hele barnets potensiale: fysisk, intellektuelt, sosialt, åndelig emosjonelt. Hvert menneske er et unikt individ, både store og små. Derfor er skoleomgivelsene tilrettelagt for å møte deres interesser og behov ved individuell veiledning. Grunntanken er at enhver elev skal få utvikle seg i sin egen takt og vokse etter egne anlegg. Eleven har frihet til å velge egne oppgaver innenfor et strukturert pensum. Montessoripedagogikken bidrar til at eleven selv aktivt søker og mottar kunnskap. Man ser at montessorielever beholder entusiasmen til det å lære og utvikler tilpasningsdyktighet og selvstendighet. Det utvikles forståelse for alle fagenes gjensidige avhengighet og samhørighet. Elevenes kreativitet og forestillingsevne blir stimulert gjennom tverrfaglig tilnærming i alle fag, dette inkluderer også forming, drama og musikk.
Hva betyr montessori for foreldrene?
FORSIKRING om at elevene lærer på en konkret, engasjerende og morsom måte når de er modne og mottaglige for det. Maria Montessoris spesielt tilrettelagte læringsmiljø sørger for dette. Et viktig element er det spesielt utformede læringsmateriellet. VITEN om at ditt barn blir respektert, verdsatt og veiledet av montessoriutdannede lærere som har kunnskap om barns spesifikke utviklingsmessig behov. VISSHET om at utvikling av sosiale ferdigheter prioriteres. Elevene møter forventning om gjensidig respekt og omsorg for andre, og det lærer å sette pris på vår egen og andres kultur. TILFREDSHET fordi det å bygge elevenes selvbilde står sentralt i et montessori skolemiljø. Lang erfaring tilsier at metoden bidrar til harmoni, konsentrasjon, selvdisiplin, selvstendighet og kunnskap.
Frihet og disiplin
Frihet og struktur er to av de grunnleggende fundamenter i Maria Montessoris metode. I et miljø med klare rammer og klare grenser er det mulighet for å gi barna frihet. Ved å vise barna respekt, bygge opp deres selvtillit med selvstendighet som mål, vil barna utvikle en egen selvdisiplin som igjen vil føre til frihet. Uten disiplin, ingen frihet.
Konsentrasjon
Montessori mente at konsentrasjon var grunnlaget for læring. Uten evne til å konsentrere seg har ikke barnet/eleven mulighet til å bli fullstendig oppslukt i en aktivitet. Konsentrasjon gjør at hele barnet blir engasjert.
Norsk Montessoriforbund
Norsk Montessoriforbund er en interesseorganisasjon for montessoribarnehager og montessoriskoler. Vi ønsker at alle som har barn på Montessoriskolen i Stavanger er innmeldt i forbundet. Foreningen er avhengig av å ha solide medlemstall for å kunne fortsette sitt arbeide og være slagkraftige i det skolepolitiske miljøet. Medlemskap i forbundet koster kr 350 per år. Da får man Montessori magasin sendt hjem til seg (3-4 utgivelser per år) og man er også med på å støtte forbundets arbeid. Man kan tegne medlemskap ved å sende epost til post@montessorinorge.no eller benytte skjema på forbundets nettsider www.montessorinorge.no

Norsk Montessoriforbund er en interesseorganisasjon for montessoribarnehager og montessoriskoler. Vi ønsker at alle som har barn på Stavanger Montessoriskole er innmeldt i forbundet. Foreningen er avhengig av å ha solide medlemstall for å kunne fortsette sitt arbeide og være slagkraftige i det skolepolitiske miljøet. Medlemskap i forbundet koster kr 350 per år. Da får man Montessori magasin sendt hjem til seg (3-4 utgivelser per år) og man er også med på å støtte forbundets arbeid. Man kan tegne medlemskap ved å sende epost til post@montessorinorge.no eller benytte skjema på forbundets nettsider www.montessorinorge.no